"Frygten for at få et insulinchok er den største frygt af alle, når man har type 1-diabetes. Man bliver bevidstløs og går i kramper. Man mister kontrol." (Diabetesforeningen).
I en artikkel skrevet i diabetesforeningen forteller diabetesprofessor Henning Beck-Nielsen om sin oppdagelse om frykten for insulinsjokk. Han ble overrasket over hvor stor denne frykten for føling er hos personer med diabetes, og at han har jobbet i 40 år uten å oppdage dette. Det er skremmende å tenke på at helsepersonell ikke innser hvor mye det å ha diabetes påvirker den psykiske helsen. Hvorfor er det slik? Mange helsepersonell vet at det er lave blodsukker de med diabetes ofte er mest redd for, likevel er det nok ikke alle som tenker på hvor stor denne frykten er hos de som lever med sykdommen. Hva skal til for å få mer fokus på dette?
Så hva skal til for at det blir fokus på det psykiske? Hva skal til for at politikere og helsepersonell ser hvor slitsomt det kan være å ha en kronisk sykdom og hva skal til for at vi som lever med en kronisk sykdom innser dette selv og lærer oss å akseptere?
