Sosiale media? En ny måte å kommunisere på?

Det å ha diabetes er ganske slitsomt. Det sliter både fysisk og psykisk. Så hvordan kan man bruke sosiale media for å fremme dette fagområdet? Det er ikke lett å si. Det er vanskelig å si hvordan man kan bruke det, og det er vanskelig å si hva som eventuelt kan være effekten av dette. Det som jeg tenker er viktigst er å bruke sosiale media for å nå de rette personene og instansene, for å fremme mine synspunkt i hvordan det er å leve med denne kroniske sykdommen og for at andre skal få opp øynene for hvordan dagene er. Så hvordan skal jeg bruke disse mediene for å fremme viktigheten av det å ha psykiske utfordringer å ha diabetes?

Jeg tenker at ved å fortsette med å skrive om disse temaene, som ofte er tabubelagt, vil jeg kunne få noen flere til å få øynene opp for hvor aktuelt dette kan være. Det er derfor viktig å fortsette informere om det som ellers ikke blir informert så mye om, og dette vil jeg gjøre gjennom sosiale media; som blogg og twitter.

Man må være bevist på hvordan man kan bruke sosiale media, og hvordan vi skal bruke det i hvilke situasjoner. Det er ikke alle situasjoner man kan skrive om, det er situasjoner som man må handle på andre måter. Det som er viktig er å tenke gjennom hva vi gjør, når vi gjør det og hvordan! Når man har tenkt gjennom dette kan man begynne tenke gjennom hvordan vi skal samhandle med andre mennesker når vi er i 2013. Vi må nok begynne tenke hvordan vi kommuniserer og tenke gjennom om vi kan endre dette. Kanskje er det sosiale media som er den nye hverdagen, kanskje er det ikke det. Dette vet vi ikke før vi har prøvd. Jeg ønsker å prøve, jeg ønsker å se om man kan få frem noen synspunkt vi tidligere ikke har fått frem og tidligere ikke fått aksept for. Jeg synes det er viktig å få disse temaene på dagsorden, og jeg tror at måten å få dette til på er ved å bruke andre media enn vi tidligere har brukt. Jeg er villig til å prøve!

Jeg håper!

16.oktober i år ble det regjeringsskifte og vi fikk en blå-blå-regjering. Det som blir spennende å se er hvordan hverdagen for oss med en kronisk sykdom blir å utvikle seg og om det blir til det bedre eller verre.

På diabetes.no står det:

"I den politiske plattformen som utgjør grunnlaget for den nye regjeringens arbeid, trekkes sykdommer knyttet til levevaner frem som en stor utfordring for både helsetjenesten og samfunnet. Regjeringen skriver at samfunnet må gjøre det enklere for den enkelte å ta gode helsevalg, samtidig som man må ta mer ansvar for egen helse. Folkehelse skal veies opp mot den enkeltes valgfrihet." 

Videre i samme artikkel står det hva dette innebærer, der i blant forebygging og ny nasjonal plan/strategi. Dette er jo vel og bra det, men hva med oss med type 1-diabetes og hva med den psykiske biten? Hva ville blitt resultatet hvis den nye regjeringen i tillegg til å ha fokus på forebygging og nasjonal plan hadde hatt fokus på den psykiske biten og bedret muligheten for å få hjelp med de psykiske komplikasjonene som kan oppstå ved å ha en kronisk sykdom? Det er vel ikke noe annet å gjøre enn og vente. Vi får se hva som skjer og vi vil bruke de neste fire årene til å se om dette er til det bedre eller det verre for oss, i mellomtiden er det bare å krysse fingrene for at det man ønsker oppnås. Jeg håper!