Siden det er ei stund siden sist jeg var inne å skrev, får jeg ta ei kort oppsummering på det som har skjedd i min diabetesrelaterte hverdag siden sist. Jeg plages stadig med treninga, og har et blodsukker som ikke liker at jeg er i for mye aktivitet, da blodsukkeret enten blir alt for lavt eller alt for høyt. Like utfordrende hver gang, men slik er det. Jeg har også vært hos legen min og fått vite at min smertefulle nevropati ikke kommer til å forsvinne (jeg har vel bestandig hatt en formening om det, men er jo lov å håpe), men at jeg kan holde den i sjakk med et fint blodsukker, som ikke svinger så mye (lettere sagt en gjort). Så hva gjør man da? Joda, legen søkte etter kontinuerlig glukosemåler på permanent basis, og det har jeg fått invilget! OVERLYKKELIG! :) Håper det blir lettere å kontrollere blodsukkeret og holde det i sjakk nå!
Så nå er jeg ferdig med eksamen, og livet kan begynne for fult igjen. Siden jeg ikke er helt tilbake i jobb enda, bruker jeg tiden på diabetesarbeid. Veldig morsomt og lærerikt, men også svært utfordrende til tider. Akkurat nå sitter jeg med MSM - Midnight Sun Marathon, som arrangeres i Tromsø 30.juni. Her skal vi få personer til å springe for Diabetesforbundet, vi skal ha stand, vi skal være synlige hele helga og vi skal spre informasjon og kunnskap. I den forbindelse er det mye som må gjøres i forkant. T-skjorter til alle deltakere som springer for Diabetesforbundet må bestilles og trykkes opp. Vi får 50 sportsskjorter som skal deles ut til deltakere. I tillegg må vi jo finne disse personene som ønsker å springe for oss eller stå på stand, eller rett og slett bare ta på seg ei skjorte og være synlig på området hele 30. juni! Vi trenger den hjelpa vi kan få - og håper at akkurat DU ønsker å bidra denne helga! Hvis du ønsker å bidra på en eller annen måte kan du kontakte meg på mail. Si fra hva du ønsker å bidra med, og eventuelt hvor lenge i løpet av denne dagen. Vi trenger som sagt den hjelpa vi kan få! Så for dere som ønsker å delta på løpet, og som ønsker skrive Diabetesforbundet under Athletic Club, les her : MSM - Midnight Sun Marathon . Send meg en mail på mailadressen som står over med navn, hvilken distanse du har meldt deg på og hvilken t-skjortestørrelse du ønsker.
Med det samme jeg profilerer Diabetesforbundet, så fortsetter jeg bare: Gå inn og les om Diabetesrisikotesten - Så vet du i hvert fall!
torsdag 31. mai 2012
Diabetes-etikette del 2!
Siden jeg ikke har vært inne på ei stund, tenkte jeg først å legge ut resten av diabetes-etikettene, som jeg startet med på sist innlegg.
4.
Tilby gjerne hjelp til å gjøre sunne endringer i forhold til livsstil slik at personen med diabetes slipper å være alene med arbeidet med å gjøre endringer. Å delta sammen i et program som innebærer fysisk aktivitet, er en av de mest effektive måter du kan bidra positivt. Tross alt, kan sunne livsstilsendringer gavne oss alle!
5.
Ikke se forskrekket ut når noen sjekker blodsukker eller setter en injeksjon. Det er ikke mye moro for hun/ham med diabetes heller. Å kontrollere blodsukkeret og ta medisiner er noe man må gjøre for å oppnå god diabetesbehandling. Hvis man føler at man må skjule dette, blir det mye vanskeligere for personen med diabetes.
6.
Spør hvordan du kan være til nytte. Hvis du ønsker å være støttende, kan det være mange små ting som settes pris på. Imidlertid kan det være stor forskjell på hva som virkelig trengs, og hva du tror man trenger – så spør først!
7.
Ikke tilby tankeløse beroligelser. Hvis du hører om noen som har fått diabetes kan det komme: “Hei, det kunne vært verre, du kunne ha fått kreft!”. Dette vil ikke nødvendigvis bidra til at personen med diabetes føler seg bedre. Og det implisitte budskapet synes å være at diabetes er ingen big deal. Imidlertid er diabetes (som kreft) en big deal.
8.
Støtt opp under anstrengelsene for egenomsorg. Hjelp til ved å støtte sunne matvalg. Selv om du virkelig vil at en spesiell matrett bør prøves og den avslås – respekter den avgjørelsen. Du er mest nyttig når du ikke blir en kilde til unødvendig fristelse.
9.
Ikke kikk på eller kommenter blodsukkeret uten å spørre først. Dette er private resultater, med mindre de deles frivillig. Det er normalt å ha verdier som noen ganger er for lave eller for høye. Eventuelle kommentarer om disse verdiene kan bidra til mer skuffelse, frustrasjon og sinne enn man allerede føler.
10.
Tilby omsorg og oppmuntring. Man må jobbe hardt for å behandle diabetes – 24 timer i døgnet – og noen ganger er det til god hjelp og motiverende å vite at du bryr deg.
- Så vet du i hvert fall!
4.
Tilby gjerne hjelp til å gjøre sunne endringer i forhold til livsstil slik at personen med diabetes slipper å være alene med arbeidet med å gjøre endringer. Å delta sammen i et program som innebærer fysisk aktivitet, er en av de mest effektive måter du kan bidra positivt. Tross alt, kan sunne livsstilsendringer gavne oss alle!
5.
Ikke se forskrekket ut når noen sjekker blodsukker eller setter en injeksjon. Det er ikke mye moro for hun/ham med diabetes heller. Å kontrollere blodsukkeret og ta medisiner er noe man må gjøre for å oppnå god diabetesbehandling. Hvis man føler at man må skjule dette, blir det mye vanskeligere for personen med diabetes.
6.
Spør hvordan du kan være til nytte. Hvis du ønsker å være støttende, kan det være mange små ting som settes pris på. Imidlertid kan det være stor forskjell på hva som virkelig trengs, og hva du tror man trenger – så spør først!
7.
Ikke tilby tankeløse beroligelser. Hvis du hører om noen som har fått diabetes kan det komme: “Hei, det kunne vært verre, du kunne ha fått kreft!”. Dette vil ikke nødvendigvis bidra til at personen med diabetes føler seg bedre. Og det implisitte budskapet synes å være at diabetes er ingen big deal. Imidlertid er diabetes (som kreft) en big deal.
8.
Støtt opp under anstrengelsene for egenomsorg. Hjelp til ved å støtte sunne matvalg. Selv om du virkelig vil at en spesiell matrett bør prøves og den avslås – respekter den avgjørelsen. Du er mest nyttig når du ikke blir en kilde til unødvendig fristelse.
9.
Ikke kikk på eller kommenter blodsukkeret uten å spørre først. Dette er private resultater, med mindre de deles frivillig. Det er normalt å ha verdier som noen ganger er for lave eller for høye. Eventuelle kommentarer om disse verdiene kan bidra til mer skuffelse, frustrasjon og sinne enn man allerede føler.
10.
Tilby omsorg og oppmuntring. Man må jobbe hardt for å behandle diabetes – 24 timer i døgnet – og noen ganger er det til god hjelp og motiverende å vite at du bryr deg.
- Så vet du i hvert fall!
tirsdag 1. mai 2012
Diabetes-etikette
I denne eksamenstida blir det ikke mye tid til skriving her inne, men diabetesen er med meg hele tiden. Ganske frustrerende å skulle plages med følinger hele tiden, men er vel bare sånn det skal være. Og når jeg da sier til folk at jeg plages, så blir man ofte møtt med "ja, men det er jo bare å spise sunt" eller "jojo, men du setter jo bare ei sprøyte, så lever du jo som normalt" og "Det er da ikke noe fulltidsjobb heller da". Jo, det er akkurat det det er. Det er den av mine to fulltidsjobber som det er mest jobb med, og hvis jeg velger å ikke sette insulin da går det kun ut over meg selv. Jeg vet hva jeg skal gjøre, og hva jeg bør gjøre, men det finnes ikke noe mer frustrerende enn personer som er "bezzerwizzere" altså! Å få tips og råd om alt fra insulin til hvordan jeg bør spise til hvordan jeg bør leve livet mitt er noe jeg fint klarer meg uten! Så da er spørsmålet, har du hørt om diabetesetikette? Ikke? Nei vel, da skal jeg hjelpe deg litt på vei med. Du kan gå inn på denne linken for å lese diabetesetikette på engelsk http://behavioraldiabetesinstitute.org/downloads/Teen-Etiquette-for-parents.pdf .
Jeg har også noen på norsk (her kommer det vel flere ettersom det blir lagt ut):
1.
Ikke tilby uoppfordret råd om kost eller andre aspekter ved diabetes. Det menes nok godt, men å gi råd om noens personlige vaner, spesielt når det ikke er bedt om, er ikke veldig hyggelig. Dessuten er mange av de “populære” oppfatningene om diabetes (“du bør bare slutte å spise sukker”), utdatert eller bare rett og slett feil.
2.
Innse og forstå at diabetes er hardt arbeid. Det er en fulltids jobb som ingen har søkt om å få, som ingen vil ha og som man heller ikke kan bli kvitt. Det innebærer å tenke på hva, når og hvor mye man spiser, men også andre faktorer som trening, medisinering, stress, blodsukkermåling og mye mer må tas hensyn til hver eneste dag, hele året.
3.
Ikke fortell skrekkhistorier om din bestemor eller andre personer med diabetes du har hørt om. Diabetes er skremmende nok, og historier som dette er ikke betryggende! Dessuten vet vi nå at med god behandling, er sjansen bra for at man kan leve et langt, sunt og lykkelig liv med diabetes.
Så rådet mitt til deg som har en venninne, kompis, kjæreste, datter, sønn, bekjent osv., som har diabetes, er at den som har diabetes vet som oftest hvordan han eller hun skal styre livet sitt, spise, sette insulin osv. La personen styre dette selv, så kan du heller være en venn slik som du er med andre, og heller spørre om "hvordan går det" uten å måtte komme inn på diabetesen. Vi trenger folk rundt oss som bryr seg, men mange av oss kommer nok inn på diabetesen selv når dette er noe vi ønsker å snakke om. Still spørsmål, men husk at ikke alle ønsker å dele like mye, og ikke til en hver tid.
Jeg har også noen på norsk (her kommer det vel flere ettersom det blir lagt ut):
1.
Ikke tilby uoppfordret råd om kost eller andre aspekter ved diabetes. Det menes nok godt, men å gi råd om noens personlige vaner, spesielt når det ikke er bedt om, er ikke veldig hyggelig. Dessuten er mange av de “populære” oppfatningene om diabetes (“du bør bare slutte å spise sukker”), utdatert eller bare rett og slett feil.
2.
Innse og forstå at diabetes er hardt arbeid. Det er en fulltids jobb som ingen har søkt om å få, som ingen vil ha og som man heller ikke kan bli kvitt. Det innebærer å tenke på hva, når og hvor mye man spiser, men også andre faktorer som trening, medisinering, stress, blodsukkermåling og mye mer må tas hensyn til hver eneste dag, hele året.
3.
Ikke fortell skrekkhistorier om din bestemor eller andre personer med diabetes du har hørt om. Diabetes er skremmende nok, og historier som dette er ikke betryggende! Dessuten vet vi nå at med god behandling, er sjansen bra for at man kan leve et langt, sunt og lykkelig liv med diabetes.
Så rådet mitt til deg som har en venninne, kompis, kjæreste, datter, sønn, bekjent osv., som har diabetes, er at den som har diabetes vet som oftest hvordan han eller hun skal styre livet sitt, spise, sette insulin osv. La personen styre dette selv, så kan du heller være en venn slik som du er med andre, og heller spørre om "hvordan går det" uten å måtte komme inn på diabetesen. Vi trenger folk rundt oss som bryr seg, men mange av oss kommer nok inn på diabetesen selv når dette er noe vi ønsker å snakke om. Still spørsmål, men husk at ikke alle ønsker å dele like mye, og ikke til en hver tid.
Abonner på:
Innlegg (Atom)