Diabetes-etikette

I denne eksamenstida blir det ikke mye tid til skriving her inne, men diabetesen er med meg hele tiden. Ganske frustrerende å skulle plages med følinger hele tiden, men er vel bare sånn det skal være. Og når jeg da sier til folk at jeg plages, så blir man ofte møtt med "ja, men det er jo bare å spise sunt" eller "jojo, men du setter jo bare ei sprøyte, så lever du jo som normalt" og "Det er da ikke noe fulltidsjobb heller da". Jo, det er akkurat det det er. Det er den av mine to fulltidsjobber som det er mest jobb med, og hvis jeg velger å ikke sette insulin da går det kun ut over meg selv. Jeg vet hva jeg skal gjøre, og hva jeg bør gjøre, men det finnes ikke noe mer frustrerende enn personer som er "bezzerwizzere" altså! Å få tips og råd om alt fra insulin til hvordan jeg bør spise til hvordan jeg bør leve livet mitt er noe jeg fint klarer meg uten!  Så da er spørsmålet, har du hørt om diabetesetikette? Ikke? Nei vel, da skal jeg hjelpe deg litt på vei med. Du kan gå inn på denne linken for å lese diabetesetikette på engelsk http://behavioraldiabetesinstitute.org/downloads/Teen-Etiquette-for-parents.pdf .
Jeg har også noen på norsk (her kommer det vel flere ettersom det blir lagt ut):
1.
Ikke tilby uoppfordret råd om kost eller andre aspekter ved diabetes. Det menes nok godt, men å gi råd om noens personlige vaner, spesielt når det ikke er bedt om, er ikke veldig hyggelig. Dessuten er mange av de “populære” oppfatningene om diabetes (“du bør bare slutte å spise sukker”), utdatert eller bare rett og slett feil.

2.
Innse og forstå at diabetes er hardt arbeid. Det er en fulltids jobb som ingen har søkt om å få, som ingen vil ha og som man heller ikke kan bli kvitt. Det innebærer å tenke på hva, når og hvor mye man spiser, men også andre faktorer som trening, medisinering, stress, blodsukkermåling og mye mer må tas hensyn til hver eneste dag, hele året.

3.
Ikke fortell skrekkhistorier om din bestemor eller andre personer med diabetes du har hørt om. Diabetes er skremmende nok, og historier som dette er ikke betryggende! Dessuten vet vi nå at med god behandling, er sjansen bra for at man kan leve et langt, sunt og lykkelig liv med diabetes.

Så rådet mitt til deg som har en venninne, kompis, kjæreste, datter, sønn, bekjent osv., som har diabetes, er at den som har diabetes vet som oftest hvordan han eller hun skal styre livet sitt, spise, sette insulin osv. La personen styre dette selv, så kan du heller være en venn slik som du er med andre, og heller spørre om "hvordan går det" uten å måtte komme inn på diabetesen. Vi trenger folk rundt oss som bryr seg, men mange av oss kommer nok inn på diabetesen selv når dette er noe vi ønsker å snakke om. Still spørsmål, men husk at ikke alle ønsker å dele like mye, og ikke til en hver tid.