"Diabetes mer enn dobler depresjonsrisikoen. I USA forblir to av tre tilfeller av depresjon hos personer med diabetes ubehandlet." (Diabetes og psykiske lidelser, Diabetesforbundet 2002:8).
Disse tallene er skremmende ettersom man går ut i fra at tallene fra USA stemmer overens med tallene her i Norge. Hva som er årsaken til depresjonene er noe usikkert, men mye tyder på at medisiner som personer med type 2 blir behandlet med har egenskapen at de gir depressive symptomer. Så er det også viktig å huske på at det å være deprimert ikke er det samme som å ha en sorgreaksjon. Alle vi som har diabetes kan på ett eller flere punkt i livet føle oss lei av sykdomme, føle oss uretferdig behandlet og så videre. Dette betyr ofte at man har en sorgreaksjon for at man ikke kan ta fri fra sykdommen, og trenger ikke å bety at man har utviklet en depresjon. Jeg må ha lov til å gi opp av og til, og føle at ting ikke går min vei. Jeg må få lov til å føle på sorgen over å ikke ha kontroll over mitt eget liv i hver enkelt situasjon, og jeg må få lov til å kjenne på at jeg synes det er urettferdig at akkurat JEG har fått sykdommen. Jeg må få lov til å være noe likegyldig, og jeg må få lov til å reagere slik som jeg trenger når jeg trenger det. Dette betyr IKKE at jeg er deprimert. Det betyr heller ikke at jeg ikke ønsker at de som er rundt meg skal bry seg, det jeg derimot ønsker er forståelse av at alle dagene ikke er lik, og at man som kronisk syk har lov til å gi opp.
Så tilbake til depresjon og diabetes. Når en person med diabetes utvikler en depresjon kan dette føre til alvorlige konsekvenser. Det at man blir likegyldig og ikke gidder bry seg, kan føre til problemer med blodsukker og at man ikke tar medisinen sin. Det er kjent at deprimerte personer ofte har dårlig matlyst, noe som kan føre til lavt blodsukker. Hvis man i tillegg ikke setter insulin vil kroppen kunne skille ut glukose fra sine egne lagre, noe som ofte fører til høyt blodsukker og ketoacidosee (syreforgiftning). Overdosering av insulin forekommer, noe som kan tyde på selvmordstanker. Det samme gjelder seponering av insulin.
Så er det noen sammenheng mellom det å ha diabetes og det å utvikle en depresjon? Vi vet at personer med diabetes er i risikosonen for å uvikle en psykisk lidelse. Jeg tror nok det kan være en sammenheng, men det er viktig at man husker på at det KAN være en depresjon, men det TRENGER ikke å være det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar